Hvalers kommunevåpen består av en stilisert utgave av Hvalerskøyta. Da kommune­våpenet skulle utformes i 1983, var det ønske om at Hvaler­skøyta – som et særegent symbol for Hvaler – skulle pryde kommunevåpenet.

 

 

 

 

 

Hallvard Trætteberg (1898–1987) var Norges fremste fagperson innen heraldikk og fikk dette oppdraget. Han hadde tidligere utformet blant annet Norges riksvåpen, Østfolds fylkes­våpen, Fredrikstads kommunevåpen og Sarpsborgs kommunevåpen. Heraldikken har et strengt stilisert formspråk, og med ønsket om Hvalerskøyta som utgangspunkt, tegnet Trætteberg en stilisert båt som finnes i norske segl fra 1300-tallet. Også litt artig i denne draktsølvsammenheng, er at han var gift med drakthistoriker Gunvor Ingstad Trætteberg (1897–1975).

På www.of.fylkesbibl.no/kulturminner/hvaler.html skrev Kjell Bothne i 1997 følgende:

«Hvalerskøyta er først og fremst viden kjent for sine egenskaper som losbåt. Den sagnom­suste seilskøyta ble brukt til fiske, losing, frakt og lystseilas. Bygget i hele kyst­området fra Båhuslen til Sørlandet. Dekket fra ca. 1840. Fikk da sin berømmelse. Klink­bygget båt med meget stor dekks­bredde. Vanlig størrelse 28 til 35 fot. Rigget med fokk, klyver og spririgget storseil. Båten var forbilde for Colin Archer da han konstruerte sin båttype fra 1880-årene. Ulabrand hadde også en Hvalerskøyte. Kystmuseet Hvaler har en restaurert Hvalerskøyte som kan besees på Bygde­tunet på Spjærøy.»

En liten artighet om «halsklut» eller «halseklut»: Oppdaget på www.lokalhistoriewiki.no at det der sto bl.a. dette om Hvalerskøyta: «Som østlandsbåter flest er Hvalerskøyta en solid bygget båt, med ripe­esinger som går helt fram i stevnen og slutter i en halsklut.»

Om begrepet halsklut ble / blir brukt på Hvaler, kunne båtbygger Thor Ivar Olsen på Spjærøy fortelle følgende i svar på en e-post (gjengitt med tillatelse):
«Jeg har laget mange 'halsekluter' som båtbygger. Far, som var gammel inn­født her på Hamna, og båtbygger, brukte ordet halseklut om skjerf, halstørkle, og om det V-formede trestykket forut i stevnen på en båt. En hel omgang bord i et skrog ble kalt bordgang. Kjølgang nederst, så kom 1.-2.-3. gangen - osv til øvregangen øverst. Når en bordgang ble delt opp i to eller flere stykker, ble hvert enkelt stykke kalt en HALS. Halse­kluten var som du sier det trestykket som holdt sammen halsene på hver side av stevnen og forsterket sammen­føyningen til denne. Hvis det var esinger i båten ble halsekluten lagt på inn­siden av denne. Før ble halsekluten ofte laget av et trestykke som var grodd i  fasong.»
(Se mer på siden Om silketørklene.)